En effektiv samferdselssektor
For å få mer samferdsel for pengene mener Spekter at politikken må styre bedre i stort og mindre i smått. Det må planlegges og prioriteres helhetlig på tvers av transportformer basert på samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I dagens situasjon vil det blant annet bety mer midler til å ta igjen vedlikeholdsetterslep og færre store ulønnsomme nyinvesteringer. Etatene og foretakene, med best kunnskap om behovene, må få større frihet til å prioritere de drifts-, vedlikeholds- og investeringstiltak som best oppnår de politisk vedtatte målene for sektoren.
For å sikre et produktivt og bærekraftig næringsliv, sysselsetting og velferd, er det avgjørende med moderne og effektive transporttjenester på egnet infrastruktur. Det er viktig at beslutningene om utvikling av infrastruktur og transporttilbud baseres på et tydelig markedsbehov, slik at de gir nok nytte for befolkning og næringsliv. Dette forutsetter at beslutninger om utvikling av tjenestetilbud og tilhørende infrastruktur er basert på en god markedsforståelse.
Må styre mer i stort
For å oppnå raskere framdrift, større fleksibilitet i møte med ny teknologi, og mer kostnadseffektiv måloppnåelse, bør Stortinget i enda større grad styre i stort gjennom overordnede mål, rammer, tiltak og finansiering.
Jevnt og forutsigbart volum på vedlikehold og investeringer er mer effektivt enn løft og skippertak. Slik kan man sikre en best mulig ressursutnyttelse av hver krone som brukes i sektoren, og sikre at kompetansen beholdes og utvikles i leverandørmarkedene.
Tjenestetilbud og infrastruktur må tilpasses etterspørselen
Investeringer og etablering av ny infrastruktur tar lang tid og har lang levetid. Det er avgjørende at slike investeringer tar utgangspunkt i det fremtidige transportbehovet. Hovedtrendene som påvirker transportsektoren i Norge fremover er grønn omstilling og digitalisering, mot en bakgrunn av redusert økonomisk handlingsrom, fortsatt sentralisering og aldrende befolkning. Disse trendene gir seg igjen utslag i endringer i etterspørselen etter person- og godstransporttjenester og infrastruktur. Skal sektoren lykkes, må den fange opp disse endringene, og tilpasse planlagt tjenestetilbud og infrastruktur til den nye etterspørselen.
NTP må danne grunnlaget for utvikling av norsk samferdsel
Spekter mener at Nasjonal Transportplan (NTP) har blitt et viktigere verktøy for samferdselspolitikk og planlegging. Det er mer samarbeid om planlegging og prioritering på tvers av transportformer, og økt vekt på fagkunnskap om samfunnsnytte og prosjektvalg. Samtidig gir statlige utbyggingsselskap og infrastrukturforetak mer kraft og effektivitet i implementeringen av planen. For å bidra til at dette fortsetter, vil Spekter arbeide for økt forutsigbarhet i finansieringen, særlig av drift og vedlikehold, og for utvidet bruk av markedet i tjenesteleveransene.
Spekter mener at NTP må videreutvikles til å fylle rollen som det grunnleggende dokumentet for utvikling av norsk samferdsel – en samferdselsplan som baserer seg på befolkningens og næringslivets transportbehov, sammen med samfunnets ønskede region‐ og byutvikling. Denne planen må handle om helheten i transporttilbudet, ikke kun om infrastruktur.
Handlingsregel for samfunnsøkonomisk nytte
Produktivitetskommisjonen viste at samfunnsnytte i liten grad er brukt til å prioritere mellom samferdselsprosjekter. Med beslutninger som i større grad er basert på behovene til virksomheter og befolkning, kan samfunnet få mer nytte ut av pengene som brukes til drift, vedlikehold og investeringer. Spekter mener det må bli bedre sammenheng mellom politiske målsetninger og politiske tiltak når det gjelder samferdselsområdet. Dagens sektororganisering mellom vei, tog, buss og luftfart i NTP, kan gi barrierer for å vurdere samfunnsøkonomisk nytte helhetlig og finne den beste måten å løse det konkrete transportbehovet.
Spekter mener det bør innføres en handlingsregel for samfunnsøkonomisk nytte som skal bidra til at optimal drifts- og vedlikeholdsinnsats prioriteres, og at det innenfor handlingsrommet for investeringer er prosjektene som netto gir mest tilbake til samfunnet som prioriteres først.
