I går la utvalget som er ledet av Camilla Stoltenberg frem sin utredning om forskjellene mellom jenter og gutter i norsk skole. Utvalget foreslår også tiltak som kan være aktuelle for å utjevne kjønnsforskjellene og redusere betydningen av sosial bakgrunn.

-Blant annet med tanke på arbeidskraftsbehovet i norsk arbeidsliv fremover, og behovet for at flest mulig er i jobb for å sikre bærekraften i velferdsstaten, så er dette en problemstilling som er overmoden med tanke på å sette inn kraftfulle tiltak. Vi ser frem til oppfølgingen fra utdanningsmyndighetenes side, og regner med at arbeidslivets parter blir invitert til å delta i diskusjonene, sier Bratten.

Utvalgets forslag innebærer blant annet mange tiltak for å øke kunnskapsgrunnlaget med tanke på hvorfor jenter og gutter presterer så forskjellig, og det foreslås blant annet mer organisert førskole, obligatorisk heldagsskole for 1.- til 4.- trinn og utprøving av fleksibel skolestart der elevenes modningsnivå skal være en viktig faktor.

Store forskjeller mellom gutter og jenter i skole-Norge

At gutter presterer dårligere enn jenter i skolen er ikke et særnorsk fenomen.  Norge er likevel blant de landene i OECD der forskjellene er størst, og hvor sosial bakgrunn betyr mest for hvor bra elevene gjør det på skolen.

Frafallet fra videregående opplæring er størst for guttene. Dårlige skoleprestasjoner og frafall fra utdanning er et stort problem for dem det gelder og for samfunns- og arbeidsliv som helhet. Det øker risikoen kraftig for senere å falle utenfor arbeidslivet.

Mer om Stoltenbergutvalgets arbeid og anbefalingen kan du lese her:

NOU 2019:3 Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp