Av Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter

Forrige uke var partene innkalt til statsministeren og finansministeren for å diskutere årets lønnsoppgjør. Lønnsoppgjøret er partenes ansvar, men regjeringen møter oss på forhånd hvert år for å understreke viktigheten av ansvarlige oppgjør. I år berømmet Regjeringen partene for å ha bidratt til omstillingen av norsk økonomi gjennom moderate lønnsoppgjør de siste årene. 

Ikke uventet fikk vi også i år en mild formaning om å fortsette med å være ansvarlige når lønnstilleggene skal deles ut i løpet av våren. I denne saken kan du lese hva Spekter særlig trakk frem i møtet. 

Hva blir rammen?

SSB, Finansdepartementet og de andre prognosemiljøene anslår at årets lønnsvekst blir på alt fra 2,5 til 3 prosent. Disse miljøene legger imidlertid ikke inn partenes evne og vilje til å ta stilling til hva som er bra for norsk konkurranseevne i sine anslag.

Det er partene i det såkalte frontfaget som kommer til å forhandle først. Foreløpig er det ikke avklart hvem som i år blir frontfag. Det blir først avgjort på LOs representantskapsmøte 27. februar. Enten blir det et såkalt forbundsvist oppgjør der Norsk Industri og Fellesforbundet forhandler først for konkurranseutsatt industri og setter rammen, eller så blir det et samordnet oppgjør der NHO og LO forhandler for alle NHO-bedriftene under ett og setter rammen. De forbundene som ønsker en slik oppgjørsform ønsker økt press på pensjonsspørsmålet. Uansett vil resultatet i disse forhandlingene angi normen for de etterfølgende oppgjørene, også i Spekters medlemsbedrifter.

På vanlig måte snakker nå fagbevegelsen opp rammen ved å vise til at det er mange lyspunkter i økonomien nå, og at dette bør komme arbeidstakerne til gode gjennom større tillegg enn de senere årene. Arbeidsgiversiden maner tilsvarende til forsiktighet, og minner om at det vi nå har vunnet gjennom ansvarlige oppgjør de siste årene, ikke må tapes gjennom for stort lønnsoppgjør.

Den senere tids oppgang i norsk økonomi vil tilsi at det nasjonalt er rom for høyere økonomisk ramme enn fjorårets på 2,4 prosent. Her vil det imidlertid være store forskjeller fra bedrift til bedrift, avhengig av den økonomiske situasjonen til den enkelte virksomhet.

Hvor stor rammen blir er imidlertid ikke bare avhengig av hvordan frontfaget vurderer mulighetene for lønnstillegg, men også av hva slags løsning man havner på når det gjelder andre spørsmål. I år er det særlig knyttet interesse til hva som blir resultatet når det gjelder særlig AFP.

Hva skjer med AFP?

Arbeidsgiversiden, inkludert Spekter, mener at AFP-kostnaden er konkurransevridende. Virksomheter som har AFP har langt høyere kostnader, og har dermed en ulempe når de konkurrerer om oppdrag med virksomheter som står utenfor ordningen.  Dessverre er det bedrifter som nå velger å stå utenfor det organiserte arbeidslivet for blant annet å slippe kostnader til AFP. Det er også en utfordring for hele den norske modellen, siden den er basert på sterke organisasjoner som forplikter mange på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Det er i tillegg godt dokumentert at AFP-ordningen ikke er finansielt bærekraftig over tid. Arbeidsgiver ønsker derfor å gjøre tilpasninger i ordningen ved årets oppgjør. 

Arbeidstakersiden med LO i spissen mener på sin side at AFP ikke skal svekkes, og at årets oppgjør må føre til at de såkalte «hullene» i ordningen, det vil si kvalifikasjonskrav som innebærer at enkelte arbeidstakere ikke får rett til AFP, må tettes. Her står altså partene langt fra hverandre, og det er i skrivende stund ikke mulig å spå utfallet.

Offentlig tjenestepensjon

Under ledelse av arbeidsminister Anniken Hauglie forhandles det nå om ny offentlig tjenestepensjon. Spekter deltar i forhandlingene på arbeidsgiversiden. Forhandlingene er planlagt sluttført før lønnsoppgjøret. Det er ikke mulig å spå utfallet av forhandlingene, men fra forberedelsene vet vi at arbeidsgiversiden, herunder Spekter, og fagforeningene fremdeles er uenige på en del områder, særlig knyttet til økonomien i fremtidig pensjonsordning.

For Spekter er det viktig at løsningen stimulerer til arbeid fremfor pensjonering og at arbeidsgivers pensjonsutgifter blir forutsigbare.

Spekter har tatt til orde for at vi i Norge burde hatt ett felles pensjonssystem for hele norsk arbeidsliv og et system som bygger på innskuddspensjonsloven. Det er dessverre lite som tyder på at vi vil få til dette på kort sikt. Offentlig sektor vil fortsatt ha en særegen ordning. Men det er viktig at de skrittene vi tar alle går i riktig retning. Barrierene mellom privat og offentlig sektor må reduseres betydelig.

Hva mer kan endres?

For de fleste av Spekters medlemsbedrifter skal det i vår forhandles lokalt om alle tariffavtalens bestemmelser. Vi er kjent med at flere av medlemmene våre har behov for å foreslå endringer for å tilpasse tariffavtalen til blant annet endrede rammevilkår og konkurranse. Min oppfordring er at partene på begge sider av bordet bidrar til gode, konstruktive og tillitsfulle prosesser og diskusjoner om nødvendige endringer i tariffavtalene.

Tariffavtalene er det viktigste virkemiddelet for et godt topartssamarbeid og for ryddige arbeidsforhold. Men partene har også et ansvar for å videreutvikle og tilpasse tariffavtalen i takt med utviklingen i markedene, og i samfunns- og arbeidsliv. For å gjenta meg selv: Det må ikke bli slik at tariffavtalene oppleves som hugget i stein. Det vil true virksomhetenes interesse for å være organisert, og med det den norske modellen.

Og med det ønsker jeg oss alle lykke til med årets lønnsoppgjør!