Feil retning på nye varslingsregler
- Blir Varslingsutvalgets forslag til lovendringer vedtatt, vil det utvikle dagens varslingsregulering i en ny retning. Vi kan ikke se at det er behov for en slik regulering, sier juridisk direktør Kristin Juliussen i Spekter.
I høringssvaret til Varslingsutvalgets innstilling, mener Spekter blant annet at det er lagt opp til for mye oppmerksomhet på varsleren, fremfor på forholdene det varsles om. Utvalget foreslår blant annet at varsleren gis nye rettigheter, og at arbeidsgiver får nye plikter overfor varsleren.
Spekter påpeker at det er vanskelig å se at disse forslagene er i tråd med de utfordringene som er skissert, og at de heller ikke kan begrunnes i andre forhold.
- Det er overraskende at utvalget foreslår så vidt mange lovendringer som vil gi varsleren oppmerksomhet. Vi mener det ikke er hensiktsmessig at varsleren får en parts- eller partlignende rolle. Det er bedre å videreutvikle de offentligrettslige pliktene, slik at arbeidsgivers plikter retter seg mot offentlige myndigheter, sier Juliussen.
Mangler definisjon på varsling
Spekter støtter utvalget i at det er mangel på kunnskap om hva varsling er.
- Det er grunn til å anta at det ville vært enklere å varsle, og at varslingen og varsleren ville blitt fulgt opp bedre med mer kunnskap om hva varsling er, og hva det ikke er. Det ville ha vært klargjørende å lovfeste en definisjon, sier Juliussen.
I utredningen definerer utvalget varsling som «å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen til noen som direkte eller indirekte kan ha myndighet til å gjøre noe med det», men foreslår ikke å ta definisjonen inn i loven. Etter Spekters syn ville det være hensiktsmessig å lovfeste en slik definisjon.
- Varslingsutvalget påpeker at en god varslingsprosess handler mer om kultur og ledelse enn om juss. Vi slutter oss til denne erkjennelsen, basert på de erfaringer med varsling våre medlemmer har formidlet til oss, sier Juliussen.