Hun fastslo at frie medier og kunsten er i en uvurderlig særstilling for å bevare vårt demokrati.

- Frie medier og frie kunstinstitusjoner er bærebjelker i et demokrati, og arenaer for ytringsfrihet og sunn meningsbrytning som utvikler oss, utfordrer oss og bidrar til å verne om det egalitære samfunnet vi har i Norge, sa Bratten.

Hun viste til at disse institusjonene, ofte blir gjort til gissel av totalitære regimer, og på sitt verste brukes som statlig middel for å fremme en regjerings politikk.

-Selv om dette kan virke langt fra vår virkelighet i Norge i dag, sier det noe om hvor viktig det er å beholde en armlengdes avstand mellom politikk og kunst, og mellom politikk og journalistikk, i arbeidet med å styrke og beholde demokratiet, sa Bratten.

Teknologi og digitalisering

Bratten viste også til at den rivende digitale utviklingen gir utfordringer og muligheter – også innen kunst og kultur. Blant annet fører det til at kulturinstitusjonene får endrede produksjonsvilkår og kompetansebehov på den ene siden, og endrede brukermønstre og publikumskrav på den andre.

- Gjennom den digitale utviklingen konkurrerer også institusjonene mer i et globalt marked, og må levere innhold i verdensklasse. Både for å være attraktive arbeidsgivere for de beste kunstnerne, men også for å nå det norske publikummet som har internasjonalt innhold kun et klikk unna, sa Bratten.

Kulturlederne må ha handlingsrom

Kulturlederne står ofte i komplekse og krevende beslutningsprosesser, og Bratten påpekte at det er avgjørende at de har handlingsrom som gjør det mulig å levere best mulig kulturtilbud for midlene de er tildelt.

Samtidig har disse institusjonene manges blikk rettet mot seg. De skal både svare opp forventninger fra publikum og myndigheter, skape debatt og bidra til at kunstfeltet er fritt og uavhengig.

- I disse virksomhetene er norske ledelsesidealer som åpenhet, transparens og medvirkning spesielt fremtredende. I tillegg har sterke pressgrupper høyst ulike interesser, krav og forventninger til hva virksomhetene skal levere, og ofte er medienes flombelysning på lederskapet, understreket Bratten.

En undersøkelse Tom Colbjørnsen utførte for Spekter i 2017, viste at daglige leder i kunst- og kulturinstitusjoner har et adekvat handlingsrom, og at de har orden i sysakene.

- Det som imidlertid bør bekymre oss, er at undersøkelsen også viser at toppledere i kunst- og kulturinstitusjoner risikerer å måtte bruke uforholdsmessig mye tid på operative detaljer som medarbeiderne kunne løst mer effektivt ved hjelp av bedre tilgang på operativ informasjon og kompetanse. Samtidig risikerer daglig leder å bli stadig avbrutt og forstyrret i sitt arbeid med overordnete saker, sa Bratten.

Kulturinstitusjonene må ha forutsigbare rammebetingelser

Bratten tok også et oppgjør med regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, som også berører kunst- og kulturinstitusjonene.

- Flate kutt som effektiviseringstiltak, er lite målrettet. Effektiviseringspotensialet er veldig ulikt i de ulike virksomhetene. Ostehøvelkuttet straffer de som allerede har effektivisert, og kan bli en sovepute der effektiviseringspotensialet er høyere, sa Bratten. -Når kuttet i tillegg hvert år blir gjenstand for forhandlinger i Stortinget, og man dermed ikke vet hva man har å rutte med, blir det krevende å planlegge, fortsatt hun.

Økonomisk forutsigbarhet er enormt viktig i en bransje der forestillinger, oppsetninger, tv-produksjoner og utstillinger ikke kan gjøres over natta. Samtidig påpekte Bratten at det kommer til å bli knappere offentlige midler til fordeling ettersom oljeinntektene avtar, og utgiftene til helse og andre velferdstjenester øker når det blir en større andel eldre i befolkningen.

- Kunstinstitusjonene må ha forutsigbare rammebetingelser, men tro meg, kampen om offentlige midler vil bli enda tøffere i årene som kommer, sa Bratten.