Det var statsministeren som hadde invitert partene til møtet. Bratten foreslo at at Perspektivmeldingen fikk en mer framtredende plass i samfunnsdebatten og at den ble et mer aktivt styringsdokument for budsjettpolitikken – også i Stortinget, for eksempel gjennom en årlig debatt i Stortinget i forkant av budsjettdebatten. Meldingen bør også bli lagt fram tidligere i 4-års perioden.

Rammebetingelser for Posten Norge AS

Av konkrete forhold i statsbudsjettet som direkte berører Spekters medlemmer trakk Bratten bl.a. fram at Postens bevilgning til kjøp av ulønnsomme posttjenester dessverre ikke er tilpasset de reelle kostnadene:

- Enten må Staten gi Posten handlefrihet til å tilpasse seg utviklingen eller dekke merkostnadene ved å opprettholde det servicenivået Posten er pålagt med blant annet fem dagers postomdeling i hele landet.

Savner innføring av moms for musikk- og scenekunstinstitusjonene

Hun trakk også fram at momsreglene for kulturinstitusjoner er svært kompliserte. Musikk- og scenekunstinstitusjoner har i dag ikke moms på billetter, men må til gjengjeld betale moms på mye av det de selv kjøper inn. For å sikre et enklere og mer helhetlig regelverk for kultursektoren, har derfor Spekter engasjert seg for en avgiftsplikt med lav sats også for scenekunst og musikk.

- Vi hadde håpet at dette lå inne i forslaget til Statsbudsjett for 2018, sa Bratten

Stadig nye kommisjoner

Bratten trakk videre frem at Regjeringen i forrige periode satte ned to viktige utvalg for norsk arbeidsliv; nemlig Produktivitetskommisjonen og Arbeidstidsutvalget. Begge utvalgene pekte på behovet for å gjøre endringer i arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven, både for å øke produktiviteten og for å styrke arbeidslinjen.

 – Regjeringen vil nå sette ned et sysselsettingsutvalg, og Spekter vil selvsagt bidra i dette, men det er også på tide at forslagene fra Arbeidstidsutvalget og Produktivitetskommisjonen som ble satt ned i forrige periode, blir gjennomført, uttalte Spekter i kontaktutvalget i dag.  - Dette gjelder særlig forslaget om nye regler for skift-/turnusarbeid, der utvalget har foreslått endringer som har ligget i svensk arbeidsmiljølovgining siden Olof Palme var statsminister på 70-tallet. Dette er regler som Norge bør kunne ta i bruk i 2017.

Offentlig tjenestepensjon

Regjeringen har også varslet at Arbeids- og sosialministeren i høst vil ta initiativ til en avsluttende prosess med partene i arbeidslivet med mål om å komme fram til enighet om en ny offentlig tjenestepensjon.

- Dette er positivt, sa Bratten. Norge er et lite arbeidsmarked og det er slik Spekter ser det ønskelig at vi utvikler ett felles pensjonssystem for hele norsk arbeidsliv. Dette er også den utviklingstrenden man nå ser i de fleste andre OECD land. Det er et stort paradoks dersom man etablerer pensjonsordninger i offentlig sektor som bedriftene i privat sektor ikke kan ta seg råd til, samtidig som de forventes å finansiere offentlig sektor gjennom sin verdiskapning, sa Bratten

Organisasjonsgraden

Hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden har sammen spilt inn forslag til regjeringen som skal styrke den norske modellen og de gir bl.a. uttrykk for bekymring for en fallende organisasjonsgrad.

- Dette er bekymringer Spekter deler. Det er viktig for utviklingen av det norske samfunnet at vi har et godt trepartssamarbeid med en høy grad av organisering både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden og det hadde kledd den norske modellen om vi gjorde dette sammen i trepartssamarbeidet, for eksempel i et utvalgsarbeid, sa Bratten

Hun la også vekt på at to-parts relasjonen mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene i den enkelte bedrift er viktig.

- I de omstillingene det norske samfunnet må gjennom for å møte fremtidens utfordringer kan det være tøffe prioriteringer som skal tas lokalt. Dette gjelder ikke bare i private bedrifter, men også i alle deler av offentlig sektor. Det er viktig at vi er bevisst at slike konfrontasjoner kan komme og møter de på en god måte. Noen ganger må vi faktisk forvente at også tariffavtaler må endres og utvikles. Man behøver ikke å være arbeidslivsforsker for å spå at det kommer til å bli støy her i årene som kommer, uttalte Bratten

Lønnsoppgjøret 2018

Inntektspolitikken er partenes ansvar, et ansvar de har tatt. Fra en lønnsvekst på over 6 prosent i 2008, ble lønnsveksten under 2 prosent i fjor. Mye tyder på at lønnsveksten i år blir lavere enn hos våre handelspartnere. Sammen med en lav kronekurs har moderat lønnsvekst bidratt positivt til norske bedrifters konkurranseevne.

- Jeg har merket meg at regjeringen nå anslår vesentlig høyere lønnsvekst i 2018 - så får vi se hva den faktiske lønnsveksten blir. Dette er jo partenes og ikke regjeringens ansvar, og Spekter vil bidra til at vi også i 2018 gjennomfører et ansvarlig lønnsoppgjør tilpasset norsk økonomi og vår konkurranseevne. Om nødvendig må denne bli lavere enn Regjeringens anslag på tre prosent.