Bratten understreket at høy organisasjonsgrad er suksessfaktor for å opprettholde den norske modellen. 

-Det normale i Norge bør være å organisere seg -  både for arbeidsgivere og arbeidstakere. Et suksesskriterium er at vi ikke hugger tariffavtalene i stein. Skal det være attraktivt for arbeidsgivere å organisere seg, må det være mulig å endre tariffavtalen i takt med samfunnsutvikling og virksomhetenes behov, sa Bratten.

Bratten påpekte at det har vært drevet mye fremsynt politikk i Norge, der et godt samarbeid mellom arbeidslivets parter og myndighetene har bidratt til blant annet små forskjeller mellom folk, høy sysselsetting, lav ledighet, likestilling og omstillingsevne.

– Den norske modellens misjon på ingen måte er å konservere det bestående. En av de største truslene i norsk arbeidsliv, er at man skyver den norske modellen foran seg som et argument for å hindre endring, sa hun.

Et spørsmål fremover, er hvordan vi skal opprettholde de universelle velferdsgodene når statens inntekter går ned og utgiftene går opp.

- Velferdsstaten under press, staten kan ikke løse alt og det kommer til å være høye forventninger til partene i arbeidslivet. Det vi kan bidra med, er å styrke arbeidslinjen og øke produktiviteten. Da må det satses på teknologi, kompetanse og innovasjoner og vi må klare å inkludere flere i arbeidslivet, sa Bratten.

Hun minnet også om at omstilling og produktivitetsvekst skjer i den enkelte virksomhet. - I norsk arbeidsliv har vi tradisjon for godt samarbeid mellom ledelse og ansatte, og vi har selvstendige og handlekraftige medarbeidere som har bidratt til høy produktivitet og høy omstillingsvilje. Politikere og myndighetene må sikre at dette ikke utfordres av jakten på feil, detaljfokus og stadig flere regler og paragrafer.

-Dessuten må vi ha litt mindre «pinglete» ambisjoner i arbeidslivspolitikken. For eksempel bør vi ha langt høyere ambisjoner for reduksjon i sykefraværet og inkludering enn det som ligger i IA-avtalen.

Bratten tok også til orde for å få til en tettere kobling mellom utdannings- og arbeidslivspolitikken.
 –Vi må legge til rette for at virksomhetene får den kompetansen de trenger, og for at folk kvalifiserer seg til å kunne delta i arbeidslivet.

- Husk også at reformer gir utvikling og omstilling, og vi trenger ingen reformpause, slik enkelte politikere har tatt til orde for, fastslo hun.

LO-lederen: Kompetanse er løsningen

-Vi må huske at den norske modellen ikke er en geografisk konstant. Vi kommer ikke til å ha full sysselsetting og gode velferdsordninger fremover bare fordi vi bor i Norge. Byggverket «Den norske modellen» er sterkt, men samtidig skjørt, og vi må forvalte det godt, sa Gabrielsen.

Han understreket at det blant annet er avgjørende å ta i bruk ny teknologi for å utvikle og opprettholde arbeidsplasser.

-Omstilling må til – men vi må ikke glemme at det er enkeltpersoner som blir berørt. For å få til gode omstillingsprosesser, er godt partssamarbeid i virksomhetene avgjørende. Dessuten må folk få mulighet til å skaffe seg ny kompetanse ved omstilling. Både arbeidsgivere, fagforeninger og myndighetene må bidra til det, fastslo Gabrielsen.

Han benyttet anledningen til å avlive myten om at offentlig sektor er en sinke i omstilling.

-Det skjer omstilling daglig i offentlige virksomheter, og de løser oppgavene innen de rammene de får tildelt. Statlig eide virksomheter skal løse samfunnsoppdrag på vegne av fellesskapet, og asmarbeid med ansatte og organisasjonen har vært avgjørende, sa Gabrielsen, og poengterte at forutsigbare rammer og god eierstyring er avgjørende for å lykkes videre.

-Men overskuddet må ikke tappes, virksomhetene må gis rom til å investere i blant annet kompetanse for å sikre videre omstilling, sa Gabrielsen.