På møtet deltok arbeidslivets parter sammen med Riksadvokaten, Politidirektøren, NAV-sjefen, Arbeidstilsynets direktør og skattedirektøren. Hensikten med møtet var å gjøre opp status og diskutere hvordan det videre arbeidet mot arbeidslivskriminalitet kan bli mest mulig kraftfullt.

Bratten påpekte at en del av de tiltakene som er iverksatt mot arbeidslivskriminalitet, ikke nødvendigvis blir evaluert bredt nok. Hun trakk blant annet frem ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler.

- Evalueringer viser at dette tiltaket kan være et hensiktsmessig virkemiddel mot sosial dumping. Samtidig har vi klare indikasjoner på at ordningen kan ha uheldige sideeffekter, sa Bratten.

Seriøse arbeidsgivere må ikke påføres unødig ekstraarbeid

Bratten understreket også at det er viktig å finne virkemidler som treffer «skurkene», men som ikke påfører de seriøse aktørene i arbeidslivet unødig mye ekstraarbeid og oppfølging.

Hun påpekte også at det er viktig å sikre at ikke rollene blandes når det gjelder tilsynsansvar.

- Det kan være hensiktsmessig å etablere ordninger som det gjør det enkelt for oppdragsgiver/arbeidsgiver å sjekke om leverandøren er seriøs, men det må ikke bli slik at oppdragsgiver skal overta eller dublere myndighetenes kontroll- eller tilsynsrolle, sa Bratten.

Mer lovregulering er ikke nødvendigvis løsningen

De siste ti årene har det kommet mange utvidelser av lovgivningen for å forebygge arbeidslivskriminalitet, og Bratten mente at nye regler og pålegg ikke nødvendigvis er løsningen.

- Det er viktig å kartlegge hvordan dagens lover og regler etterleves, før man eventuelt supplerer med nye. Jo flere regler som etableres, jo mer uoversiktlig blir det for arbeidsgivere, oppdragsgivere og leverandører. Ofte skjer lovbrudd fordi reglene er ukjent. Bedre veiledning og informasjon om det som allerede finnes, kan derfor være hensiktsmessig, sa Bratten. - I tillegg er det viktig å arbeide for høy organisasjonsgrad både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.