av Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter

På NRK Ytring 16. januar, kommer styremedlem i Yngre legers forening Clara Sofie Bratholm med feilaktige påstander knyttet til gravide legers arbeidstid og pasientsikkerhet. Det er sterkt kritikkverdig at en representant for Legeforeningens sentrale ledd på feilaktig grunnlag sprer usannheter som kan uroe både ansatte, pasienter og pårørende unødig.

For det første er det selvsagt feil at gravide leger har «mistet retten til vaktfritak de siste månedene av svangerskapet», slik Bratholm hevder. Som for alle andre arbeidstakere, gjelder den lovfestede tilretteleggingsplikten for gravide også for sykehusleger. I tariffavtalene mellom Spekter og alle arbeidstakerorganisasjonene, er det en bestemmelse som gir både leger og andre med risikofylt arbeid mulighet for å bli overført til annet arbeid når den ansatte i samråd med behandlende lege mener dette er nødvendig for mor og foster.

Tariffavtalen mellom Spekter og Legeforeningen åpner for at leger i sykehus kan ha vaktlengder opp til 19 timer. For å unngå at gravide kvinner mot slutten av svangerskapet skal utsettes for så lange arbeidsperioder, har vi derfor avtalt at vaktene ikke kan være lenger enn 9 timer for gravide leger i siste trimester. Dette står selvsagt fortsatt fast.

Saken i Arbeidsretten handlet om hvorvidt denne bestemmelsen betyr at leger automatisk skal få innfridd krav om plassere de maksimalt 9 timene bare på dagtid, eller om noen av timene også kan være på kveld/natt. En enstemmig arbeidsrett var uenig med Legeforeningen, og slo fast at denne bestemmelsen dreier seg om retten til redusert vaktlengde – ikke om når på døgnet arbeidet skal utføres.

Både legers og andre arbeidstakeres rett til tilrettelagt arbeid under svangerskapet er godt ivaretatt i lov- og avtaleverk, og behovet for endring av arbeidsoppgaver og arbeidstidens plassering skal vurderes  i hvert  enkelte tilfelle. Legene er ikke i noen særstilling her. Heller ikke andre yrkesgrupper i sykehus har noen rett til å kreve seg automatisk fritatt fra å jobbe utenom dagtid når 2/3 av svangerskapet er gjennomført.

Ingen svangerskap er like, og jeg antar at dette også gjelder for legers svangerskap. Noen vil faktisk ha behov for tilrettelegging lenge før de siste tre månedene, mens andre både kan og ønsker selv å jobbe som vanlig frem til svangerskapspermisjonen starter.  Helseforetakene jobber aktivt for å ivareta ansvaret med å tilrettelegge for alle sine gravide medarbeidere på en god måte, og gjennom målrettet arbeid nettopp på dette området de siste årene, erfarer flere sykehus at sykefraværet blant gravide synker. Arbeidsrettens konklusjon gir ikke grunnlag for å skape frykt rundt verken pasientsikkerheten eller gravide sykehuslegers helse.