At effektene ikke har vært større, skyldes blant annet at de store, institusjonelle linjene har ligget fast i perioden, med frontfag og betydelig koordinering av lønnsoppgjørene.

Det store skiftet i arbeidsinnvandring skjedde med EU-utvidelsen østover i 2004, hvor Norge la inn få begrensninger. Det er til en viss grad mulig å måle lønnseffekter, fordi arbeidsinnvandrernes yrkesdeltakelse er ujevnt fordelt mellom yrkesgrupper. 

På Frischsenteret har man studert ulike yrker innen bygg og anlegg, og funnet en effekt. En prosent høyere innvandrerandel ga 0,7 % lavere lønnsnivå. Generelt er effekten sterkere for lavt utdannede grupper enn for grupper med høyere utdanning.

- Vi finner altså effekter på lønnsstrukturen av arbeidsinnvandring, men finner samtidig ingen effekter på lønnsstrukturen av flyktningetilstrømmingen opp gjennom 1990- og 2000-tallet. Dette er interessante funn i lys av flyktningsituasjonen vi opplever nå, uten at vi dermed kan si at tilstrømningen vil ha effekt, sa Raaum.

Arbeidsinnvandring har gitt et økt arbeidstilbud, som har effekt på lønnsforhandlingene. Men det påvirker primært lønnsnivået til arbeidsinnvandrerne selv. For den eksisterende arbeidsstokken har det i stor grad vært en fordel, fordi det gir mulighet til spesialisering og opprykk når enklere arbeidsoppgaver tas over av arbeidsinnvandrere.

- Arbeidsinnvandrerne får høyere inntekt i landet de flytter til, noe som øker den globale verdiskapningen i tillegg til at arbeidsinnvandrerne selv vinner på det, sa Raaum. Arbeidsinnvandring reduserer risikoen for inflasjonspress i ankomstlandet, fordi lønns- og prispresset dempes. Friere bevegelse av arbeidskraft fungerer dermed som en stabilisator, som både gir mindre behov og rom for finans- og pengepolitikken til å påvirke arbeidsledigheten. Samtidig bør man ha med seg at effektene på landet folk utvandrer fra mer usikre.