Hun mente noen av de viktigste suksesskriteriene fremover, er å sikre lederne enda bedre handlingsrom til å lede og styre.

-Det må sikres samsvar mellom myndighet og ansvar, og balanse mellom konsensus og resultatorientering, sa Bratten.

Hun berømmet sykehuslederne for å ha bidratt til at resultatene av sykehusreformen så langt er gode. Ventetiden har gått ned, korridorpasientene har blitt færre, flere får behandling, budsjettene er under kontroll og de aller fleste ansatte trives svært godt på jobb.

- Hele 8 av 10 som har vært på sykehus, mener behandlingen har vært god. Over halvparten av befolkningen mener dessuten kvaliteten på spesialisthelsetjenesten er bedre i dag enn for ti år siden. Dette har ikke kommet av seg selv, men fordi noen har ledet og styrt, sa Bratten.  

Omstilling må til

Det norske velferdssystemet er ikke tilpasset befolkningsutviklingen, og Bratten påpekte at omstilling blir avgjørende også i helsetjenesten i tiden fremover.

- Samfunnet må rustes for en fremtid der vi ikke lenger kan hvile på en sterk oljebasert økonomi. Vi må omstille oss, og sykehusene kommer ikke til å være skjermet når statsbudsjettene skal legges i årene som kommer og er heller ikke fritatt fra å måtte omstille seg, sa Bratten.

Da helseministeren fremførte sin sykehustale i går, påpekte også han at vi verken kan bevilge eller bemanne oss bort fra utfordringene vi står overfor.

-I 2040 blir det 81 prosent flere over 67 år enn i dag, mens det bare blir 15 prosent flere yrkesaktive. Dermed er det helt nødvendig at vi finner nye måter å løse oppgavene på, sa Bratten.

Produktiviteten må bedres

Selv om produktiviteten fortsatt er høy i Norge, har den vokst mindre de siste ti årene enn i tiårene forut for dette. Både privat næringsliv og offentlig sektor vil bli sterkt utfordret på å øke produktiviteten i årene fremover, og i sterkere grad enn i dag.

- Ledere og ansatte i sykehus kan ikke overlate produktivitetsarbeidet til næringslivet. Produktiviteten må bedres, uten at det går på bekostning av kvalitet. Det har næringslivet allerede bevist at er fullt mulig, og for å opprettholde tilliten og oppslutningen om velferdsstaten og sykehusene, må produktiviteten styrkes også her. Dette blir en stor utfordring å følge opp for ledere i sykehus fremover, sa Bratten.

Lederne må ha handlingsrom 

Bratten minnet om at et viktig mål med sykehusreformen, var å gi lederne mer myndighet og ansvar. Samtidig utfordres ledernes handlingsrom og prioriteringene i sykehusene av stadig nye rettigheter og garantier. Endringen innen teknologisk og medisinsk utvikling er massiv, og dette vil også utfordre lederskapet.

- Vi vet at færre av helseforetakenes toppsjefer opplever å ha et optimalt handlingsrom, sammenlignet med toppsjefene i andre statlige selskaper. Blant annet rapporterer mange om utfordringer med å fordele personalressurser etter driftsbehov. Derfor blir det avgjørende at Arbeidstidsutvalgets forslag blir fulgt opp med nødvendige lovendringer, sa Bratten.

Ledere i helseforetak har mindre handlingsrom

- Helseforetakenes ledere har noe mindre handlingsrom enn ledere i de statlige sektorselskapene. De er dessuten fire ganger så eksponert for kritikk og oppmerksomhet i det offentlige rom som lederne i andre statlige selskaper, sa professor Tom Colbjørnsen fra BI.

På oppdrag fra Spekter, har Colbjørnsen undersøkt hvordan ledernes handlingsrom varierer mellom ulike statlige selskaps- og foretakstyper. Handlingsrommet har han definert som alle beslutninger daglig leder har myndighet og autoritet til å treffe og gjennomføre. Forutsigbarhet, konsensuspress og endringsmotstand er blant de undersøkte forholdene.

- Det er overraskende at fire av ti helseforetaksledere opplever at stortingsrepresentanter tar direkte kontakt for å påvirke deres beslutninger. Sykehussjefene mener dessuten i større grad enn ledere i andre statseide selskaper at foretaksmøtene griper direkte inn i driften, sa Colbjørnsen.

Han mente at siden helse står høyt på politikernes dagsorden, blander de seg også i høyere grad inn i driften. 

- Hvis politikerne først vil ha en foretaksmodell, må de disiplinere seg deretter og la helseforetakene få agere fullt som selvstendige foretak. Det har de i realiteten ikke fått sjansen til ennå, mente Colbjørnsen.

Innovasjon er et strategisk verktøy

- Ledelse i sykehussektoren er en av de mest komplekse og de viktigste jobbene i samfunnet vårt. Handlingsrommet blir mindre og mindre, og behovene øker. Det betyr at kravet til ledelse og innovasjon er stort. Samtidig må vi ikke gjøre jobber som ledere i helsevesenet til jobber for spesielt interesserte, sa Anita Krohn Traaseth administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Traaseth viste til at kravene til helsesektoren øker blant annet som følge av at eldrebølgen kommer.

- Vi må tenke nytt rundt helsetjenester. Innovasjon i helse handler nå mer om hvordan vi skal organisere oss og ta i bruk de faglige innovasjonsresultatene. Da blir det endring. Alle vil ha endring, men de færreste vil endre seg. Innovasjon krever at man jobber på helt andre måter. Tjenesteinnovasjon er krevende å få til, men innovasjon er et strategisk verktøy for utvikling, sa Traaseth.

Traaseth understreket betydningen av ledelse som grunnlag for innovasjon, og hun trakk fram Sunnas sykehus og Østfold sykehus som gode eksempler. - Innovasjon krever gode innovasjonsledere. Sunnaas har satt pasienten i sentrum gjennom nye innovative løsninger, og sykehuset i Østfold har satt seg hårete mål og jobber aktivt for å skape en innovasjonskultur, sa Traaseth.