Bratten viste til at fem tusen milliarder kroner i oljefondet har ført det norske folk ut i en privat velstand og en offentlig velferd som er bedre enn noe annet land i verden.

- Skal vi unngå reduserte velferdsgoder, er det ikke nok å flikke på den norske velferdsmodellen. Vi må ta et skritt videre og skape ”Velferd versjon 2.0”, sa Bratten.

Hun viste til fjorårets perspektivmelding fra regjeringen som dokumenterte at alle i snitt må jobbe 165 timer mer i året for å opprettholde velferden.
- Med dette bakteppet er det et paradoks at én av tre sier de ikke vil jobbe mer for å bidra, samtidig som åtte av ti sier de vil ha samme eller høyere velferdsnivå, sa Bratten.

Hun mente at noe av det første som må gjøres, er å endre arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven.
- Vi må mobilisere flere som ikke er i arbeid, seniorene må stå lenger i jobb og deltidsbruken må ned. Det er verdt å merke seg at 2/3 av de deltidsansatte sier de vil jobbe mer dersom de får arbeidstidsordninger som er bedre tilpasset deres livssituasjon. Det er ubegripelig at loven for eksempel ikke tillater at en voksen person kan avtale med sjefen sin å jobbe 10 timer lørdag, 10 timer søndag, annenhver helg og kortere dager resten av uken, sa Bratten.

Vil ha mer velferd, men vil ikke bidra

En undersøkelse Opinion utførte for Spekter i 2013, viste at flertallet av dem som vil ha økte velferdstjenester, ikke vil betale mer skatt, ikke vil jobbe mer og heller ikke vil ha flere arbeidsinnvandrere.
- Det sier seg selv at dette ikke går i hop. Hvem skal da gjøre jobben, spurte Bratten og slo fast at så og si hele sysselsettingsveksten de siste årene skyldes arbeidsinnvandring.

- Vi kan importere noe arbeidskraft, men det alene vil ikke redde oss. Dessuten har import av arbeidskraft noen sider som ikke passer den norske modellen. Vi ønsker ikke et Downton Abbey-samfunn der noen i samfunnets underetasje betjener oss i samfunnets øvre salonger, mente Bratten.

Jakt på avvik truer nytenkning og produktivitet

Bratten påpekte også at den norske modellen er under angrep fra flere hold enn utfordringene knyttet til å sikre nok arbeidskraft.
-Det norske ledelsesidealet utfordres sterkt av jakten på avvik og den ideelle fordringen om null feil. Stadig flere granskinger, tilsyn, forvaltningsrevisjoner og kvalitetsrevisjoner gjør at ledere har mer enn nok med å sikre at kontrollørene finner en feil, understreket Bratten.

Hun viste til at vi i Norge har tradisjoner for at de ansatte selv tar avgjørelser som i andre land må løftes til ledelsen. Denne tilliten kan bli krevende å opprettholde dersom lederne stadig må utvikle systemer og prosedyrer for å forebygge det minste feiltrinn. 

- Norske ledere har siden 60-tallet gitt medarbeiderne sine tillit og autonomi. Dette er også en del av den norske modellen. Medarbeidere som selv får bruke hodet og ledere som er såpass risikovillige at de lar dem få være kreative har bidratt til ca to prosent årlig produktivitetsvekst. Kontroll og tilsyn må ikke bli så omfattende at det slår beina under dette. Er det noe Norge trenger i årene fremover, så er det innovasjon og nyskapinger for å finne nye næringer og inntektsmuligheter, fastslo Bratten.

Hun mente det var på tide å få avviklet en snikende oppbygging av en avvikskultur som fører til en mengde revisjonsfolk og offentlig tilsyn som er mer opptatt av jakten på feil og avvik enn på rammebetingelser for læring, utvikling og innovasjon i arbeidslivet.