spekter.no>Nye grep for mer arbeidskraft
Jan Davidsen, leder i Fagforbundet og Anne-Kari Bratten, viseadministrerende direktør i Spekter (Foto: Ida von Hanno Bast).
Jan Davidsen, leder i Fagforbundet og Anne-Kari Bratten, viseadministrerende direktør i Spekter (Foto: Ida von Hanno Bast).

Bare hver sjette ungdom velger helse- og sosialfaglig utdanning. Det er bare halvparten av det som vil bli nødvendig i fremtiden. Noe må gjøres, skriver Jan Davidsen og Anne-Kari Bratten i DN 5. november 2012.

Omtrent hver sjette ungdom velger i dag helse- og sosialfaglig utdanning på ulike nivåer. Skal vi ha samme nivå på velferdstjenestene i årene fremover, må hver tredje ungdom velge slik utdanning i 2035. Nye tiltak og målrettet arbeid må til for å sikre at vi også i fremtiden har gode og universelle velferdstjenester. Partene i arbeidslivet og politikerne må fortsette arbeidet med å mobilisere arbeidskraft, blant annet ved å redusere sykefraværet og få flere til å stå lenger i jobb. Vi må også rette oppmerksomheten mot kvinner og ungdom.

Lettere vei til fagbrev

Mange av de som jobber deltid i helsesektoren er kvinner uten formell utdanning. Spekter og Fagforbundet har et nært samarbeid for å øke andelen heltidsstillinger i helseforetakene. Dette gjøres både ved å se på fordeling av helgearbeidet og gjennom ulike kompetansetiltak. Dessverre ser vi at det er noen strukturelle hindringer i dette arbeidet. Kvinner i deltidsstillinger må ha betydelig mer praksis for å få fagbrev enn menn. Dette fordi de dokumentasjonskravene som skal vise om du er kompetent til å få fagbrev, er utviklet for menn som jobber heltid. I praksis fører det til at for eksempel ufaglærte Anne i 50 prosent stilling som renholdsassistent på et sykehjem, må ha 10 års praksis å vise til før hun får fagbrev, mens Einar i 100 prosent stilling som renholdsassistent på en oljeplattform kan få det på 5 år. Dette systemet må ses på med nye øyne. Uten fagbrev er det vanskelig å få hel stilling. Uten hel stilling får man ikke en lønn å leve av. Flere voksne kvinner kan jobbe mer dersom de får fagbrev. Da må veien dit være overkommelig og realistisk.

Ungdom må ha et sikkerhetsnett


Tretti prosent av de som begynner i videregående skole fullfører ikke innen fem år, og de fleste av disse fullfører aldri. De får problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet og dessverre blir mange stående utenfor arbeidslivet. Mange ungdommer velger trolig feil fra starten av, fordi de velger den retningen som gir mest mulig fleksibilitet. For eksempel velger mange studiespesialisering fremfor fagbrev, fordi det gir muligheter til høyere utdanning senere. I helsesektoren ser vi dette tydelig ved at svært mange etter to år med yrkesfag i helse- og sosialfag, velger ett tredje påbygningsår for å få studiespesialisering fremfor å ta fagbrev.

Dessverre viser statistikken at 40 prosent av disse stryker. De er fanget i frafallsfella og kan ikke så lett rette opp feilen fra i går:

  • De har ingen rett til å starte helt på nytt ved å velge ett nytt fag 
  • De har ingen rett til å ta fagbrev "de valgte jo en annen vei"
  • De kommer seg ikke videre til høyere utdanning fordi de mangler studiekompetanse

Ungdommene må ha et sikkerhetsnett som gjør at de kan velge og feile - og velge på nytt. Nye valg koster, men prisen for den enkelte og samfunnet dersom vi ikke gir ungdommene en ny sjanse er langt høyere. Det er sløsing med menneskelig ressurser.

Skal de fortsatt få velge fritt?

I dag kan ungdom velge utdanning etter eget ønske, og det bør fortsatt være hovedregelen. Ungdom må kunne velge en utdanning og et yrke som gir dem hele og faste stillinger. Vi ser imidlertid flere tegn til at ungdom ikke nødvendigvis velger det arbeidslivet etterspør. I en undersøkelse Perduco utførte i 2012, svarte ungdom mellom 17 og 19 år at de viktigste yrkene fremover er sykepleier, lege, lærer og øvrig helsepersonell. Samtidig svarte hele 80 prosent av guttene og 55 prosent av jentene at de ikke kunne tenke seg å jobbe i disse yrkene. Svaret er nedslående.

Det er på tide at vi ser på egnede tiltak for å sikre at vi utdanner den arbeidskraften vi har behov for fremover. Skal utdanningssystemet levere det ungdommen ønsker eller skal det også reflektere hva samfunnet og virksomhetene trenger? Tiden er inne for å ta denne debatten, slik at vi får satt i proppen før barnet forsvinner ut med badevannet.