2/3 av de ansatte i Spekters medlemsvirksomheter jobber i skift- og turnusordninger. Virksomheter med døgnkontinuerlig drift er ofte avhengig av å benytte muligheten som ligger i arbeidsmiljøloven til å inngå avtaler med de ansatte/tillitsvalgte om tilpasset arbeidstid. Dette kan for eksempel være behov for å gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden, eller å avtale kortere daglig fri fra arbeidet. Ved bruk av avtale kan skift- og turnusplaner ivareta ønsker og behov både hos arbeidstakere, virksomheter og brukere/kunder. 

Dagens regler tar ikke tilstrekkelig høyde for de behovene virksomheter med skift- og turnusarbeid har. Det regjeringsoppnevnte Arbeidstidsutvalget dokumenterte i sin rapport (NOU 2016:1) at arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser ikke er tilpasset ordinær drift i virksomheter som driver døgnkontinuerlig. Utvalget foreslo derfor nye regler for turnusarbeid som ville gjort at arbeidsmiljøloven fikk bestemmelser som var bedre tilpasset driften i slike virksomheter.  

Spekter mener:

  • Loven må tilpasses bedre til dagens og fremtidens arbeidsliv. Dette fordi vi er opptatt av at praktiseringen av arbeidstidsbestemmelsene skal være bedre tilpasset både de ansattes, brukernes og virksomhetens behov, både nå og i fremtiden.
  • At arbeidsmiljøloven må videreutvikles som grunnmuren i det norske arbeidslivet. Hovedtanken bak loven er at den skal være en vernelov, som skal sørge for forutsigbarhet i norsk arbeidsliv og sikre de ansatte et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. 

Arbeidstid i sykehus

De fleste av de store arbeidstakergruppene i sykehus arbeider i ulike turnusordninger. Turnusordningene gir helt andre utfordringer enn ordinært dagarbeid.

For å sikre forsvarlig drift og et fullt forsvarlig arbeidsmiljø er det viktig for arbeidsgiverne å utforme gode arbeidstidsordninger. Det er arbeidsgiver, som i dialog med arbeidstakeren og de tillitsvalgte, har best forutsetning for å vite hvordan arbeidsmiljøet påvirker arbeidsforholdene, både hver for seg og samlet.

I dag skiller arbeidstid seg fra øvrige arbeidsmiljøfaktorer, ved at man kan avtale seg bort fra lovens normalbestemmelser. Mindre avvik fra loven kan avtales med den enkelte ansatte, mens større avvik må godkjennes av sentrale fagforeninger, som ofte som sitter langt unna den aktuelle driftssituasjonen. Dette er i strid med grunnleggende HMS-tenkning om at risikovurderinger rundt arbeidsmiljøet skal gjøres så nær arbeidstakeren som mulig. 

For å sikre forsvarlig drift, er mange arbeidsgivere avhengig av å bruke muligheten arbeidsmiljøloven gir til å inngå avtaler med de tillitsvalgte for å etablere arbeidsplaner. Ekstra utfordringer oppstår i de tilfeller der tillitsvalgte ikke ønsker å inngå avtaler slik arbeidsmiljøloven legger til rette for. Siden arbeidsgiver ofte er helt avhengig av en slik avtale for å få arbeidsplanen til å gå opp, blir de tillitsvalgte nærmest tildelt en utilsiktet vetorett på hvordan arbeidsplanene skal se ut. I en del tilfeller brukes dette også av de tillitsvalgte for å fremforhandle ekstra kompensasjon eller andre særskilte vilkår knyttet til arbeidstidens organisering. På denne måten åpner arbeidsmiljøloven i praksis et betydelig antall forhandlingsarenaer rundt helt ordinære arbeidsplaner i sykehusene. Spekter har beregnet at det årlig er mellom 20.000 – 25.000 forhandlingsarenaer om arbeidstid i norske sykehus.  

Arbeidstidsutvalget, dokumenterte i sin rapport "Regulering av arbeidstid - vern og fleksibilitet" (NOU 2016:1), at dagens arbeidstidsbestemmelser gjør det krevende å drifte samfunnsviktige velferdstjenester med døgnkontinuerlig drift. Utvalgets flertall foreslo å legge til rette for at det skulle kunne bli lettere å drive sykehus, eldreomsorg og andre velferdstilbud ved at arbeidsgiver i større grad enn i dag skulle få den reelle beslutningsmyndigheten når ordinære arbeidstidsordninger skal etableres.

Arbeidstidsutvalgets flertall har foreslått at dersom det ikke oppnås enighet med fagforeningene om arbeidstidsordninger som er døgnkontinuerlig drift og med ansatte i skift/turnusarbeid, skal arbeidsgiver kunne falle tilbake på et nytt sett arbeidstidsregler som er bedre tilpasset deres driftssituasjon.

Spekter mener:

  • At dagens bestemmelser i arbeidsmiljøloven er tilpasset dagarbeid, som er hovedregelen i norsk arbeidsliv. Arbeid som varierer over døgnet, uka og året, slik den gjør i virksomheter som driver velferdstjenester innen blant annet helse, omsorg, politi, transport og samferdsel, har behov for andre bestemmelser. De trenger blant annet muligheten for å gjennomsnittsberegne arbeidstiden, eller å avtale kortere daglig fri fra arbeidet, for å få en hensiktsmessig arbeidsplan til å gå opp. Slike avtaler må kunne inngås lokalt på den enkelte avdeling eller virksomhet, uten en egen avtale med de sentrale fagforeningene.
  • At Arbeidstidsutvalgets forlag om å legge regelverket bedre til rett for døgnkontinuerlig drift på bl.a. sykehus, eldreomsorg og andre velferdstilbud bør iverksettes. 
  • At sammenhengen mellom arbeidsgivers ansvar for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og arbeidstidsbestemmelsene som arbeidsmiljøfaktor må tydeliggjøres.